A A A

Intern analyse av voldtekts- og seksuelle overgrepssaker i 2012 til 2014

KFV har gjennomført et internt prosjekt om beviskravet i voldtekts- og seksuelle overgrepssaker. I den forbindelse har vi utarbeidet en rapport som tar for seg en analyse av vedtak fra KFV og Erstatningsnemnda for voldsofre i saker om voldtekt og seksuelle overgrep i perioden 2012 til 2014.

Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) har ved enkelte anledninger over flere år fått tilbakemeldinger fra blant annet bistandsadvokater, som har gått ut på at vi har lagt til grunn et strengere beviskrav enn Erstatningsnemnda for voldsofre (nemnda) i seksuelle overgrep- og voldtektssaker. Kanskje særlig i 2014 opplevde vi et økende antall tilbakemeldinger av en slik art. På bakgrunn av dette syntes vi at det var viktig å få avklart om dette var tilfelle. I tillegg har vi fått noen tilbakemeldinger fra advokater, interesseorganisasjoner og søkere på at de ikke forstod hvorfor de hadde fått avslag på søknad om voldsoffererstatning, og at de tolket avslaget slik at vi ikke trodde på deres forklaring. Ut fra tilbakemeldingene virket det som at det ikke kom klart nok frem i vedtakene våre hva vi hadde vektlagt og hvorfor søknaden ble avslått.

På bakgrunn av dette opprettet vi «prosjekt beviskrav», hvor vi har analysert våre og nemndas vedtak i denne typen saker i perioden 2012 – 2014. Prosjektet har i hovedsak gått ut på å vurdere om vår praksis i denne sakstypen er i samsvar med klageinstansen, både når det gjelder hvordan beviskravet håndheves, og med tanke på hvordan vedtakene våre utformes. Vi har særlig sett på om vedtakene er utformet på en måte som gjør at søkeren forstår hvorfor søknaden har blitt avslått og hvilke momenter som har vært avgjørende i vurderingen.

Vi har utarbeidet en analyse som beskriver de funnene vi har gjort gjennom arbeidet med prosjektet. Resultatene av analysen viser at KFV i sine vurderinger i stor grad er i samsvar med nemnda, noe som også underbygges av at totalt cirka 70-75 % av påklagede vedtak ble stadfestet i perioden 2012-2014. Dette betyr at cirka 1 av 4 klager ble omgjort av nemnda.

Seksuelle overgrepssaker og voldtektssaker er ofte vanskelig bevismessig. I saker der det er ukjent gjerningsmann, er det normalt kun søkers forklaring og medisinsk dokumentasjon som kan belyse hendelsesforløpet. Ofte er det få bevismomenter i saken, og bevisvurderingen blir fort litt kort.

I etterkant av prosjektet sitter vi igjen med et helhetsinntrykk av at nemnda ser hele bevisbildet under ett, og tar en mer individuell vurdering av bevismomentene i den enkelte saken. KFV har derimot hatt tendenser til å stille bevisene direkte opp mot hverandre, og tillegge momentene «lik» vekt i vurderingen. Denne innfallsvinkelen gjør at bevisene ofte «nuller ut» hverandre.

Størst forskjell på bevisvurderingen mellom KFV og nemnda har vi sett når det gjelder vektingen av medisinsk dokumentasjon, og vurderingen av søkerens umiddelbare reaksjoner og/eller etterreaksjoner. En forklaring på dette kan være at nemnda er sammensatt både av jurister og en psykiatrispesialist. I denne typen saker er det ofte de psykiske skadene som er vanskelige å vurdere, både når det gjelder omfang og årsakssammenheng.

KFV gjør selvfølgelig en objektiv vurdering av alle bevismomentene i saken, men det er ikke alltid at det har kommet klart frem i vedtaket. Dette gjenspeiler seg særlig i KFVs vedtak fra 2012, hvor sentrale momenter er utelatt fra bevisgjennomgangen. Gjennomgangen av kvaliteten på vedtakene viser at det har vært en utvikling hos både KFV og nemnda, men at det fortsatt er variasjoner. Spesielt hos KFV ser vi at det har vært en god utvikling med tanke på selve bevisgjennomgangen, og at vi har blitt bedre til å dra ut de relevante momentene. Dette gjelder særlig gjennomgangen av medisinsk dokumentasjon.

Vi ser at konklusjonene har vært sprikende når det gjelder hvor individualiserte og forståelige de har vært. Dette gjelder både hos KFV og nemnda, men kanskje spesielt hos KFV. Vi opplever at dette kan gjøre resultatet vanskeligere å forstå for søkeren, og også mer uangripelig i en eventuell klageprosess. Etter vårt syn er utforming av konklusjonene noe som bør fokuseres på fremover. 

Som et supplement til dette prosjektet, syntes vi at det var naturlig å sammenligne nemndas vedtak i stadfestelsessaker opp mot omgjøringssakene. Det interessante i en slik sammenheng er å se på om nemnda er konsekvente, både med tanke på bevisvektingen og oppbyggingen av vedtaket.

Vi har ikke funnet at det foreligger noen vesentlige forskjeller mellom nemndas stadfestelses- og omgjøringsvedtak, verken med tanke på bevisvektingen og utformingen av vedtakene. Individuelle forskjeller gjør at tilsynelatende like saker med samme momenter vil kunne få ulikt resultat. Det er derfor ikke mulig å oppstille noen «oppskrift» på hva som skal til for å bli tilkjent voldsoffererstatning.

 

Hvis du ønsker å lese hele analysen, finner du den her: Analyse - prosjekt beviskrav.pdf

Anonymisert bakgrunnsmateriale for analysen finner du her: Eksempelsaker - prosjekt beviskrav.pdf

Språk Norsk - NorwegianSpråk Nynorsk