A A A
Hvem kan få voldsoffererstatning fra staten?

Dersom du har blitt skadet etter en straffbar handling – overfalt, slått ned, utsatt for seksuelle overgrep eller på annen måte lidd skade – kan du ha rett til voldsoffererstatning. Barn som har opplevd vold mot en nærstående kan ha rett til erstatning. Dersom voldsofferet dør, kan de etterlatte ha rett til erstatning.

Får skadevolderen eller andre vite om min søknad?

Skadevolderen er ikke part i erstatningssaken. I saker hvor straffesaken er henlagt, eller forholdet ikke er anmeldt, vil skadevolderen aldri bli varslet om din søknad.
 

I saker der Kontoret for voldsoffererstatning treffer vedtak om regress blir skadevolder kjent med at det er søkt om voldsoffererstatning. Det kan treffes vedtak om regress i saker hvor straffesaken er avgjort ved dom, forelegg eller påtaleunnlatelse. Skadevolder kan, dersom han krever det, gis innsyn i enkelte av dokumentene i erstatningssaken. I hovedsak gjelder dette vedtaket om erstatning, som ligger til grunn for regresskravet. I enkelte saker kan skadevolder også få innsyn i andre dokumenter i erstatningssaken. Dette vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.
 

Kontoret for voldsoffererstatning kan i noen tilfeller finne det nødvendig å innhente dokumentasjon fra NAV, forsikringsselskaper, fylkesmannen og lignende i forbindelse med behandlingen av erstatningskravene. Disse instanser vil da bli gjort kjent med at du har søkt om erstatning.

Hvor mye kan jeg regne med å få i voldsoffererstatning?

Erstatning utmåles etter en konkret vurdering i hver enkelt sak. Erstatningsbeløpet vil også avhenge av hvilke erstatningsposter som søkes dekket. Nedre grense for erstatning er kr 1 000.
 

Fra

Til

Maksimal erstatning

01.01.1975    

31.12.1993    

150 000

01.01.1994

30.06.2001

200 000

01.07.2001

31.12.2008

20 G* på skadetidspunktet

01.01.2009

31.12.2010

40 G* på skadetidspunktet

01.01.2011

og fortsatt

60 G** på tidspunkt for vedtak


*Folketrygdens grunnbeløp

** I særlige tilfeller kan det ytes erstatning utover denne grensen. Instruks for adgangen til å fravike den øvre grensen finner du her

Må jeg kreve dekning fra forsikringen og folketrygden før jeg søker om voldsoffererstatning?

Voldsoffererstatningsordningen er subsidiær til andre ytelser som du er berettiget til som følge av skaden. Dette betyr at du må prøve å få dekket ditt tap på annen måte før du kan bli tilkjent voldsoffererstatning. Dersom du har forsikringsavtaler som dekker skaden, skal skaden meldes til forsikringsselskapet. Når du får vedtak fra forsikringsselskapet skal kopi av dette sendes til Kontoret. Dette er avgjørende for å kunne behandle erstatningssaken. Du kan få dekket en eventuell egenandel.
 

Dersom du kan få dekket ditt økonomiske tap fra NAV, skal du fremsette krav til dem først. Dette kan for eksempel gjelde krav om sykepenger, gravferdsstønad til etterlatte eller yrkesskadedekning, mv.
 

For refusjon av egenandeler til lege og psykolog må du henvende deg til HELFO. Dersom du er påført tannskade som følge av en straffbar handling, og denne har funnet sted etter 1. januar 2008, kan du i mange tilfeller få dekket dine behandlingsutgifter gjennom HELFO mot en egenandel. Nærmere opplysninger om dette kan du få ved henvendelse til HELFO, eller ved å ta kontakt med din tannlege.

Vil saken min kunne være foreldet?

Søknaden må være fremsatt for Kontoret for voldsoffererstatning før erstatningskravet mot skadevolderen er foreldet etter reglene i foreldelsesloven. Krav på skadeserstatning eller oppreising foreldes 3 år etter den dag da skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige, jf. foreldelsesloven § 9. Det er likevel tilstrekkelig at søknaden fremsettes før skadevolderens eventuelle straffansvar er foreldet etter reglene i straffeloven, eller før skadelidte fyller 21 år.

 

I forskriftssaker vurderes ikke foreldelse direkte, men søkers eventuelle passivitet i forhold til å fremme søknad om voldsoffererstatning, kan få betydning i en rimelighetsvurdering etter forskriftens § 1 første ledd.

Dekker voldsoffererstatningen utgifter til innhenting av erklæringer fra helsepersonell?

Du har selv ansvar for å dokumentere og belyse saken din på best mulig måte, og bære kostnadene ved dette. Dette innebærer at du i utgangspunktet selv må dekke kostnaden ved innhenting av en erklæring.
 

Utgifter til innhenting av erklæringer fra lege, tannlege, psykolog og lignende, kan dekkes som en del av erstatningen din. Forutsetningen for slik dekning er at inngangsvilkårene for å tilkjenne voldsoffererstatning er oppfylt, og at erklæringen var nødvendig for å belyse saken. En spesialisterklæring til bruk ved søknad om menerstatning, skal utarbeides etter forhåndsbestemt mandat. Et standardmandat for slike spesialisterklæringer finner du her.

 

Det er også mulig å få dekket kostnaden ved innhenting av spesialisterklæring innenfor ordningen med fri rettshjelp (lenke). Søknad om dekning må da rettes til Fylkesmannen.

Må jeg ha advokat for å søke om voldsoffererstatning?

Det er ikke nødvendig med advokatbistand for å søke voldsoffererstatning, men enkelte ønsker hjelp i søknadsprosessen. Du kan få gratis bistand hos Rådgivningskontorene for kriminalitetsutsatte.
 

Rimelige og nødvendige utgifter til juridisk bistand kan også dekkes. Forutsetningen er at inngangsvilkårene for å tilkjenne voldsoffererstatning er oppfylt.

Kan det søkes om voldsoffererstatning selv om politiet har henlagt saken?

Skadelidte kan søke om voldsoffererstatning selv om straffesaken er henlagt av politiet. Kontoret for voldsoffererstatning foretar en selvstendig vurdering av bevisene i saken. Det stilles lavere krav til bevis i erstatningssaken enn hva det kreves i straffesaken. En kan derfor bli tilkjent voldsoffererstatning i saker som er henlagt.

 

Kan det søkes om voldsoffererstatning for skader som er påført i utlandet?

Utgangspunktet er at voldsoffererstatning kun ytes når skaden har funnet sted i Norge eller på norsk territorium. Blir man offer for en straffbar handling i utlandet, er hovedregelen at den skadelidte må søke om voldsoffererstatning i det landet hvor skaden fant sted.
 

Kontoret for voldsoffererstatning kan gjøre unntak fra denne regelen dersom den skadelidte, eller den etterlatte, hadde bopel i Norge på skadetidspunktet, og særlige grunner tilsier det. Særlige grunner kan være at det aktuelle landet ikke har en egen voldsoffererstatningsordning, eller at skadelidte blir stilt vesentlig dårligere enn etter den norske ordningen.
 

Informasjon om andre lands voldsoffererstatningsordninger finner du her.

Jeg er tilkjent erstatning i retten - hva gjør jeg for å få utbetalt erstatningen?

Fyll ut søknadsskjemaet for voldsoffererstatning. Husk at alle punkter som er merket med rød stjerne skal fylles ut. Hvis du har kopi av dommen, bør denne legges ved søknaden. Det vil kunne bidra til raskere behandling av saken. Send deretter søknadsskjemaet med vedlegg til Kontoret for voldsoffererstatning.

Må jeg ha krevd erstatning direkte fra skadevolder før jeg kan fremsette søknad om voldsoffererstatning?

Det er et vilkår for å få erstatning fra staten at søker har fremsatt krav overfor påtalemyndigheten om at erstatningskravet skal medtas i en eventuell straffesak mot skadevolderen. I særlige tilfelle kan det gjøres unntak fra erstatningskravet.

Språk Norsk - NorwegianSpråk Nynorsk