Dersom det er søkt om voldserstatning for første gang før 1. januar 2023, er det voldsoffererstatningsloven som gjelder. Det betyr at vi krever regress for erstatningsposter med de beløp som er rettskraftig avgjort ved dom, forelegg, påtaleunnlatelse eller rettsforlik. I tillegg vurderer vi å kreve regress for andre erstatningsposter som den voldsutsatte tilkjennes av staten. Dette kan være andre erstatningsposter enn behandlet under straffesaken, og høyere beløp enn du er dømt til å betale av domstolen.

Når det foreligger en skyldkonstatering, for eksempel ved at du er dømt for de forholdende som danner grunnlaget for søknaden om voldserstatning, skal det i utgangspunktet kreves regress for hele beløpet som er tilkjent i voldserstatning. Dette gjelder selv om erstatningskravet ikke ble pådømt i straffesaken.

Innsyn og uttalelse

I de tilfellene hvor vi krever regress får du status som part i saken. Dette innebærer blant annet rett til innsyn i sakens dokumenter og til å komme med uttalelser før vi fatter vedtak. Les mer om innsyn og forhåndsuttalelser her. 

Klage på vedtak om regress

Du har rett til å klage på vedtak om regress. Les mer om klage her. 

Innkreving og nedbetaling av regress

Statens innkrevingssentral har ansvaret for innkrevingen av beløpet som Kontoret for voldsoffererstatning krever regress for. Vi oversender saken til Statens innkrevingssentral, som vil kreve inn beløpet fra påstått skadevolder (regress).

Du kan ta kontakt med Statens innkrevingssentral for nedbetalingsordning. Statens innkrevingssentral vil ikke gjøre fratrekk i din inntekt utover livsoppholdssatsen. Du kan lese mer om dette på Statens innkrevingssentral sine hjemmesider.